bokmålsordboka
helse
SUBSTANTIV
Norrønt heilsa; beslektet med hell og hel
Legemlig (og psykisk) sunnhet og kraft, vigør
Slit den med helsa (stående vending når en gir noe til bruk (egentlig ‘gid du må være sunn og frisk så lenge du bruker den’))
Den mentale helse
Miste helsa
Det gikk på helsa løs
Bare en lever og har helsa, får en være tilfreds
(fysisk og psykisk) sunnhetstilstand, konstitusjon
Ikke ha helse til hardt arbeid
Ha svak, sterk helse
Drikk melk, det er helse i hver dråpe
helseattest
SUBSTANTIV
Attest fra lege om en persons helsetilstand
helsebot
SUBSTANTIV
Helbredende middel, legedom
Det er helsebot i frisk luft og mosjon
helsedrikk
SUBSTANTIV
Sunn og helsebringende drikk
nynorskordboka
helse
SUBSTANTIV
Norrønt helsi; av hals
halsband, halsring
helse
SUBSTANTIV
Norrønt heilsa; samanheng med heil og hell
(vanleg) god fysisk (og psykisk) tilstand, friskleik, kraft
Få, ha helsa
Miste helsa
Det gjekk på helsa laus
Slit det med helsa (fast vending når ein gjev bort noko til bruk)
Fysisk (og psykisk) tilstand; konstitusjon
Ha dårleg, veik, god helse
Det er helse i kvar drope
helse
VERB
Norrønt heilsa; samanheng med heil og hell
Ynskje god dag (kveld) eller farvel med ord eller rørsle
Han tok av lua og helste da han kom inn
Helse «god kveld»
I militærstell: gjere honnør
Soldaten helste med handa til lua
Helse på nokon
òg: presentere seg for (nokon)
Bere fram helsing (til)
Eg skal helse (deg) frå Per
Hels heim!
helseattest
SUBSTANTIV
Av helse
Attest frå lækjar om helsetilstanden til ein person