wordify
bokmålsordboka
hente
VERB
Norrønt heimta, opprinnelig ‘føre hjem’
Gå etter og bringe med seg tilbake
Hente posten
Hente ved
Vil du hente en kniv til meg?
Jeg henter deg på stasjonen
Hente hjelp
Skaffe seg, få, vinne
Plantene henter næring fra jorda
Hente seg ære og berømmelse
Vi har lite å hente i dette mesterskapet
Her er det mye å hente
Lete fram; ta, plukke, samle
Stoffet er hentet fra muntlige kilder
Hente inn
Samle inn, skaffe
Hente inn penger fra investorer
Hente inn informasjon
Ta igjen
Hente inn forspranget
Hente seg inn
Samle seg etter en påkjenning
Komme i normal gjenge igjen
hentepris
SUBSTANTIV
(rimeligere) pris som en vare selges for når kunden henter den selv
hentesalg
SUBSTANTIV
Salg der kunden tar med seg varene
hentesveis
SUBSTANTIV
Hårsveis der en dekker en skallet isse ved å gre hår over den fra et annet sted på hodet; jamfør hentehår
nynorskordboka
hente
VERB
Norrønt heimta, opphavleg ‘føre heim’
Gå etter og ta med seg tilbake
Hente posten
Hente ved
Hente nokon på stasjonen
Hente hjelp
Skaffe seg, få, vinne
Plantene hentar næring frå jorda
Det var lite å hente der
Hente heim medaljar
Leite fram; ta, plukke, samle
Stoffet er henta frå aviser
Hente inn
Samle inn, skaffe
Hente inn tilbod
Hente inn informasjon
Ta igjen, ta att
Hente inn forspranget
Hente seg inn
Samle seg etter ei påkjenning
Kome i normal gjenge att
henta, hente
ADJEKTIV
Jamfør hende
einskild, sjeldan, hende
Ein henta gong
Ei henta lykke
Som adverb: utifrå, særs
Henta god
hentesal
SUBSTANTIV
Av sal
Det at kjøparen betaler kontant og sjølv hentar vara
hentesveis
SUBSTANTIV
Hårsveis der ein dekkjer ein skalla isse med å greie hår over han frå ein annan stad på hovudet; jamfør hentehår