wordify
bokmålsordboka
enkelt
ADJEKTIV
Fra lavtysk form av enkel
Som forekommer i ett eksemplar eller én gang; som ikke er sammensatt; enkel
Enkelt vindu
Den enkelte skattebetaler
Et enkelt tilfelle
Oppløse noe i sine enkelte bestanddeler
Den enkelte
Hvert enkelt menneske
enkeltindivid
Samfunnet og den enkelte
Hver enkelt
Det enkelte mennesket
hver og en
Dette får hver enkelt ta stilling til
I ubestemt form flertall: noen (få)
Enkelte detaljer
Enkelte forskere hevder at …
Brukt som substantiv
Enkelte var imot det
enkeltbekkasin
SUBSTANTIV
Brunspraglete vadefugl i snipefamilie med lys underside; Gallinago gallinago; jamfør dobbeltbekkasin og kvartbekkasin
enkeltbillett
SUBSTANTIV
Billett for enkeltreise; til forskjell fra tur-retur-billett
enkeltdør
SUBSTANTIV
Døråpning med én enkelt dør; til forskjell fra dobbeltdør
nynorskordboka
einskild
ADJEKTIV
Norrønt einskildr; av ein og éin av perfektum partisipp
Som er for seg sjølv; einstaka, einast, enkelt
Ein einskild gong
Dei einskilde faktorane
Einskilde stader
Brukt som substantiv
Samfunnet og den einskilde
Kvar einskild
Det einskilde mennesket
Kvar og ein
Kvar einskild kvinne eller mann må gjere dette
einskildrom
SUBSTANTIV
enkelrom, enkeltrom
einskildprestasjon
SUBSTANTIV
enkelprestasjon
einskildting
SUBSTANTIV
detalj