wordify
bokmålsordboka
dør
SUBSTANTIV
Norrønt dyr(r) flertall
Bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
Ringe på døra
Stenge døra
åpne døra til klesskapet
Lukk døra etter deg!
Har du låst døra?
Møte seg selv i døra
Si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
Politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
Slå inn åpne dører
Kjempe for noe det alt er enighet om
Partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
Ikke gi ved dørene
Ikke la noen komme lett til noe
Laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
For lukkede dører
Uten adgang for publikum
Møtet gikk for lukkede dører
For åpne dører
Med adgang for publikum
Fullt synlig for alle
Rettssaken gikk for åpne dører
Krangle for åpne dører
Kaste på dør
Kaste ut
Vise bort
Pressen ble kastet på dør da møtet begynte
Stryke på dør
Springe ut av huset
Etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
Gå fra dør til dør
Gå fra hus til hus
De gikk fra dør til dør og solgte lodd
Kroken på døra
Slutten på noe
Det å måtte gi opp en virksomhet
Avgiften betydde kroken på døra for bedriften
Svak økonomi satte kroken på døra
Holde døra åpen
La en mulighet være åpen
De holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
Stå for døra
Være nær forestående
Nå står jula snart for døra
Gå stille i dørene
Fare varsomt
Tie
Her er det best å gå stille i dørene
Feie for egen dør
Ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
Hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg
Vise noen døra
Sende ut
Jage vekk
Sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Renne ned dørene hos
Plage med stadige besøk
Naboungene renner ned dørene hos oss
Sette stolen for døra
Gi ultimatum
Hun satte ham stolen for døra
åpning i en vegg for gjennomgang; døråpning
Gå inn gjennom døra
Stå i døra
Gå ut i døra
dørfylling
SUBSTANTIV
Felt som fyller ut et av de åpne rommene i en dørramme; speil
dørgløtt
SUBSTANTIV
Smal åpning mellom en dørkarm og en dør som står på klem; dørglip
Stå i dørgløtten og kikke
dørhelle
SUBSTANTIV
helle utenfor en inngangsdør
Sitte på dørhella og drikke kaffe
nynorskordboka
dør
SUBSTANTIV
Norrønt dyr(r) fleirtal
Rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
Ringje på døra
Opne døra
Late att døra til klesskapet
Kan du lukke døra etter deg?
Hugs å låse døra når du går!
Møte seg sjølv i døra
Seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
Politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
Slå inn opne dører
Kjempe for noko det alt er semje om
Partiet slår inn opne dører med dette framlegget
Ikkje gje ved dørene
Ikkje la nokon kome lett til noko
Laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
For lukka dører
Utan tilgjenge for publikum
Møtet gjekk for lukka dører
For opne dører
Med tilgjenge for publikum
Fullt synleg for alle
Rettssaka gjekk for opne dører
Krangle for opne dører
Kaste på dør
Kaste ut
Vise bort
Pressa vart kasta på dør da møtet tok til
Stryke på dør
Springe ut av huset
Ho kledde raskt på seg og strauk på dør
Gå frå dør til dør
Gå frå hus til hus
Dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
Kroken på døra
Slutten på noko
Det å avslutte ei verksemd
Avgifta vart kroken på døra for verksemda
Setje kroken på døra av økonomiske årsaker
Renne ned dørene hos
Plage med stadige besøk
Naboungane renner ned dørene hos oss
Feie for eiga dør
Ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
Ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
Vise nokon døra
Sende ut
Jage vekk
Sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Setje stolen for døra
Gje ultimatum
Ho sette han stolen for døra
Gå stilt i dørene
Vere varsam
Teie
Her er det best å gå stilt i dørene
Halde døra open
La ei moglegheit vere open
Dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
Stå for døra
Vere i kjømda
Snart står påska for døra
Opning i vegg for gjennomgang; døropning
Gå ut gjennom døra
Stå i døra
Gå ut i døra
dørglip, dørglipe
SUBSTANTIV
Smal opning mellom ein dørkarm og ei dør som står på klem; dørgløtt, dørglytt
Sjå inn gjennom dørglipa
dørfylling
SUBSTANTIV
Felt som fyller ut eit av dei opne romma i ei dørramme; spegel