wordify
bokmålsordboka
speil
SUBSTANTIV
Norrønt spegill, lavtysk spegel, fra latin speculum
Blank plate av metall eller glass (med belegg på baksiden) som reflekterer lysstråler og dermed gir bilder
Se seg i speilet
Riset bak speilet (se ris)
Blank, glatt overflate
Vannspeil
Avgrenset, glatt overflate
Akterspeil
Dørspeil (dørfylling)
Med. innhold av et visst stoff i en væske
Blodets kalsiumspeil
speilbilde
SUBSTANTIV
Bilde som dannes av reflekterte lysstråler i et speil
Se speilbildet sitt i vannet
Tro gjengivelse av noe
Romanen er et speilbilde av virkeligheten
speilglass
SUBSTANTIV
Glass som brukes til speil, store vindusruter og lignende
speilegg
SUBSTANTIV
Etter tysk Spiegelei
Egg stekt i panne
nynorskordboka
speilegg
SUBSTANTIV
Etter tysk Spiegelei
Egg steikt i panne; steikt egg
speile
VERB
I uttrykk
Speile egg (steikje speilegg)