wordify
bokmålsordboka
heks
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med hage med betydning ‘gjerde’
Kvinne som en trodde stod i pakt med djevelen og kunne øve trolldom, trollkjerring
Være stygg som en heks
Bli dømt som heks og brent på bål
Ondskapsfull, stygg kvinne
Hun er en ordentlig heks
heksedans
SUBSTANTIV
Ville, ubeherskede bevegelser
heksaeder
SUBSTANTIV
Se -eder
Legeme som er begrenset av seks flater, terning
heksameter
SUBSTANTIV
Se -meter
Seksfotet, oftest daktylisk versemål
nynorskordboka
heks
SUBSTANTIV
Lågtysk hex, av tysk Hexe; av hage; truleg eigenleg ‘gjerdevette’
Kvinne som etter folketrua står i samband med overnaturlege krefter, demonar eller djevelen, og kan føre vondt på folk og fe; trollkjerring
Ho vart brend som heks
Vere stygg som ei heks
Vond, stygg kvinne
Ho er ei retteleg heks
heksakord
SUBSTANTIV
Av gresk khorde ‘streng’
I mellomaldermusikk: skala på seks tonar
heksaeder
SUBSTANTIV
Sjå -eder
Geometrisk lekam som er avgrensa av seks flater; terning
heksagon
SUBSTANTIV
Sjå -gon
sekskant