wordify
bokmålsordboka
-gon
SUBSTANTIV
Av gresk -gonon, av gonia ‘vinkel’
suffiks brukt i geometri for å beskrive antall kanter i et objekt; i ord som polygon og tetragon
nynorskordboka
-gon
SUBSTANTIV
Av gr. -gonon, av gonia ‘vinkel’
Suffiks brukt i geometri for å seie talet på kantar i eit objekt; i ord som polygon og heksagon