wordify
bokmålsordboka
hauke
VERB
Av hau
rope; lokke på buskap; huie
Det hauket oppe i lia
Ungene lo og hauket
haukenese
SUBSTANTIV
Av hauk
Krum og utstående nese som ligner nebbet til en hauk; jf ørnenese
haukeskjegg
SUBSTANTIV
Plante med gulblomstrete kurver i kurvplantefamilie; Crepis
haukeblikk
SUBSTANTIV
Skarpt og årvåkent blikk, som hos en hauk; jamfør falkeblikk og ørneblikk
De følger utviklingen med haukeblikk
Ingenting slapp unna min mors haukeblikk
nynorskordboka
hauke
VERB
Av hau
rope; lokke (på buskap); huie
Det hauka oppe i lia
Dei hauka og lo
haukeklo
SUBSTANTIV
klo på hauk
Finger med form som haukeklo
Ho har raude, lange negler som haukeklør
haukeskjegg
SUBSTANTIV
Plante med gulblomstrande korger i korgplantefamilie; Crepis
haukenase
SUBSTANTIV
Av hauk
Krum og sterkt framståande nase som nebbet til ein hauk; jamfør ørnenase