wordify
bokmålsordboka
hauk
SUBSTANTIV
Norrønt haukr, opprinnelig ‘en som fanger’
Rovfugl i slekta Accipiter med forholdsvis brede og korte vinger og lang hale
Spurvehauk er den vanligste hauken vi har i Norge
Han vokter ungene sine som en hauk
Hauk og due
Lek der én deltaker skal prøve å fange de andre
Hauk over hauk
(trolig omdannet av høy over høy) over den høye og mektige, er det en som er enda høyere og mektigere
Statene kjemper hauk over hauk for å sikre sine interesser
Som etterledd i ord som:
hønsehauk, spurvehauk
I overført betydning: talsmann for en hard og aggressiv forsvars- og utenrikspolitikk; motsatt due
Haukene i Washington og Kreml
haukenese
SUBSTANTIV
Av hauk
Krum og utstående nese som ligner nebbet til en hauk; jf ørnenese
haukeskjegg
SUBSTANTIV
Plante med gulblomstrete kurver i kurvplantefamilie; Crepis
hauksanger
SUBSTANTIV
Fugl av sangerfamilie med (grå)brun overside og hvit underside med fine tverrstriper; Sylvia nisoria
nynorskordboka
hauk
SUBSTANTIV
Norr. haukr, opph ‘ein som grip, fangar’
Rovfugl i slekta Accipiter med breie og stutte venger, bøygd og kraftig nebb og lang hale
Hauken flyg over fjellet
Han vaktar ungane som ein hauk
Som etterledd i ord som:
hønehauk, hønsehauk, sporvehauk
I overf: talsmann for ein hard, aggressiv forsvars- og utanrikspolitikk; mots due
Haukane i Washington og Kreml
Hauk og due
Leik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre
Hauk over hauk
Over ein som er høg og mektig, er det ein som er enda høgare og mektigare
Statane kjempar hauk over hauk for å sikre eigne interesser
hauk
SUBSTANTIV
Det å hauke
Setje i eit hauk
haukefamilie
SUBSTANTIV
Av hauk
I bunden form eintal: familie av ordenen haukefuglar; Accipitridae
haukejakt
SUBSTANTIV
Jakt på hauk
Jakt med dressert hauk
Haukejakt var populært blant stormenn heilt frå antikken