wordify
bokmålsordboka
due
SUBSTANTIV
Norrønt dúfa, i betydning 2 fra engelsk
Fugl i familien Columbidae med kort nebb og sittefot
En flokk med duer
Kurre som en due
Hauk og due
Lek der én deltaker skal prøve å fange de andre
Som etterledd i ord som:
brevdue, ringdue, turteldue
I overført betydning: fredsvennlig, medgjørlig talsperson, særlig politiker; til forskell fra hauk
Som etterledd i ord som:
fredsdue
Skyteskive som slynges opp i lufta
dueslag
SUBSTANTIV
Etter tysk Taubenschlag
Lite hus til å ha duer i
Hønsene skal flytte inn i det gamle dueslaget
duell
SUBSTANTIV
Av latin duellum, eldre form av bellum ‘krig’
Avtalt våpenkamp mellom to etter bestemte regler
En duell med pistoler
En duell på liv og død
Utfordre til duell
I overført betydning: tvekamp, strid, konkurranse
En spennende duell
Utfallet av duellen er helt uviss
duellant
SUBSTANTIV
Person som duellere
nynorskordboka
due
SUBSTANTIV
Norrønt dúfa, tyding 2 frå engelsk
Fugl i familien Columbidae med kort nebb og sitjefot
Ei due landa på gesimsen bortanfor
From som ei due
Hauk og due
Leik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre
Som etterledd i ord som:
brevdue, ringdue, turteldue
I overført tyding: fredsvenleg talsperson med vilje til å samarbeide, særleg politikar; til skilnad frå hauk
Som etterledd i ord som:
fredsdue
skyteskive som blir kasta opp i lufta
dueslag
SUBSTANTIV
Etter tysk Taubenschlag
Lite hus til å ha duer i
Eit romsleg og lyst dueslag i bakgarden
duell
SUBSTANTIV
Av latin duellum, eldre form av bellum ‘krig’
Avtalt våpenkamp mellom to etter visse reglar
Ein duell på liv og død
I overført tyding: tvikamp, strid, konkurranse
Ein spennande duell
Duellen mellom to brør
duellant
SUBSTANTIV
Person som duellere