bokmålsordboka
hau
INTERJEKSJON
Uttrykk for beklagelse, bekymring:
Hau, hau, det var ille!
Uttrykk for freidighet, livsmot:
Hau, hvor det gikk unna!
haubits
SUBSTANTIV
Etter tysk Haubitze, av tsjekkisk houfnice ‘steinslynge’
Skytevåpen med kort rør som skyter prosjektil med høy, krum kulebane som kan nå mål bak høyder og lignende
haud
SUBSTANTIV
Forkorting av latin haud illaudabilis ‘ikke urosverdig’; jamfør laudabilis
Eldre betegnelse for nest beste karakter til embetseksamen
Prestasjonen stod til haud
haug
SUBSTANTIV
Norr. haugr
(rundaktig) forhøyning i terrenget
Et landskap med mange hauger og daler
Flaggstanga på haugen
Gammel som alle haugene
Veldig gammel
Hun er gammel som alle haugene
Møblene var gamle som alle haugene
Over alle hauger
Langt borte
Langt av sted
Som har form som en haug; dynge
Kjøre sammen en haug med jord
Lekene lå i en haug på gulvet
Hun fylte glasset så mye at det nesten var haug på
Ta i haugen
Velge på måfå i mengden
Midt i haugen
Blant de middelmådig eller gjennomsnittlige
Filmen er midt i haugen
De havnet midt i haugen i finalen
Kongen på haugen
Barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme; i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
Han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år
Juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
Legge i haug
Om eldre forhold: gravlegge
Stor mengde, masse
En hel haug med folk
Hun kjøpte en haug med bøker
I folketroen: bosted for haugfolk og andre underjordiske
nynorskordboka
hau
INTERJEKSJON
Brukt til å uttrykkje otte, sut, gru, avvising og liknande:
Hau, det var ille!
Hau nei!
Brukt til å uttrykkje livsmot og liknande:
Hau, kor det går unna!
haubits
SUBSTANTIV
Etter tysk Haubitze, av tsjekkisk houfnice ‘steinslyngje’
Kanon med heller stutt røyr som skyt prosjektilet i høg, krum bane slik at det kan nå mål bak høgder og liknande
haud
SUBSTANTIV
Forkorting av latin haud illaudabilis ‘ikkje urosverdig’; jamfør laudabilis
Eldre nemning for nest beste karakter til embetseksamen
Få ein god haud
haug
SUBSTANTIV
Norr. haugr
(rundvoren) høgd i terrenget
Dei vart borte bak ein haug
Huset på haugen
Over alle haugar
Langt borte
Langt av stad
Leggje i haug
Om eldre forhold: gravleggje, gravlegge
Som har form som ein haug; dunge; samankasta hop
Ein haug med jord
Kleda låg i ein haug på golvet
Ta i haugen
Velje på måfå i mengda
Gammal som alle haugane
Veldig gammal
Midt i haugen
Blant det middelmåtig eller gjennomsnittlege
Dei havna midt i haugen blant deltakarane
Filmen landar midt i haugen av sånne filmar
Kongen på haugen
Barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same; i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
Ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år
Seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
Stor mengd, mykje
Kjøpe ein haug med bøker
Ein heil haug med pengar
I folketrua: bustad for haugfolk og andre underjordiske