bokmålsordboka
middelmådig, middelmåtig
ADJEKTIV
Lavtysk mittelmatich, sisteleddet; beslektet med måte
middels, dårlig; som er (noe under) gjennomsnittet i dyktighet og utrustning
Ta en middelmådig eksamen
En middelmådig forfatter
middelmådighet, middelmåtighet
SUBSTANTIV
Det å være middelmådig
Ikke heve seg over den jevne middelmådighet
Ordinær, ubetydelig person
Styret består med noen få unntak av middelmådigheter
nynorskordboka
middelmåtig
ADJEKTIV
Etter lågtysk mittelmatich; samanheng med måte
Som er (noko under) middels i evner eller dugleik; måteleg
Ein middelmåtig eksamen