wordify
bokmålsordboka
hastighet
SUBSTANTIV
fart; hurtighet
Bilen har en hastighet på 100 km/t
Maskinen har trinnløs regulering av hastigheten
Med lynets hastighet
hastighetsmåler
SUBSTANTIV
instrument for å måle hastighet; fartsmåler
hastighetsløp
SUBSTANTIV
billøp hvor hastighet er avgjørende
hastighetsbegrensning, hastighetsbegrensing
SUBSTANTIV
grense for hvor fort noe kan bevege seg eller fungere
Politiet vil ha en hastighetsbegrensning i sentrum
Hastighetsbegrensningen på mobilabonnementet er 128 MB/s
nynorskordboka
fart
SUBSTANTIV
Av lågtysk vart; samanheng med fare; same opphav som ferd
Hastigheit noko eller nokon flyttar seg i; hurtigheit
Farten på bilen
Farten aukar
Ha god fart
Setje opp farten
Det at noko eller nokon er i rørsle; gang
Toget er i fart
Ta fart og hoppe
Eg er i farten!
Stå på farten
Skulle til å fare
Fin i farten
Rusa
Han er alt temmeleg fin i farten
I full fart
Fort
Hurtig
Bilen kom i full fart
Gjere noko i full fart
Vere på farten
Vere på reise
Når du er på farten, er lydbok flott
Vere i aktivitet
Han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål
Ferdsel, reise, tur, trafikk
Som etterledd i ord som:
fraktfart, gjennomfart, langfart, luftfart, skipsfart
Høgt tempo; fres, driv, hast, liv
Få fart på noko
Ei jente med fart i
Ikkje kunne svare i farten
Ho kom seg ut i ein viss fart
fartsauke
SUBSTANTIV
Auke av fart; akselerasjon
fartsløp, fartslaup
SUBSTANTIV
Løp eller race der det gjeld å oppnå størst mogleg fart
fartskontroll
SUBSTANTIV
politikontroll av kva fart eit køyretøy held
Bli teken i fartskontroll