bokmålsordboka
gjennomfart
SUBSTANTIV
Ferdsel gjennom noe, passasje
Sikre fri gjennomfart gjennom krigssonen
gjennomfartsåre
SUBSTANTIV
Av åre
nynorskordboka
gjennomfart
SUBSTANTIV
Ferdsle gjennom ein stad; passasje
Sikre fri gjennomfart gjennom krigssona, kanalen
gjennomfartsveg
SUBSTANTIV
Veg som hovudsakleg fører trafikken gjennom ein by eller liknande; gjennomgangsveg