wordify
bokmålsordboka
går
SUBSTANTIV
Norrønt í gær, gjár
gård, gard
SUBSTANTIV
Norrønt garðr
Eiendom på land med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med innmark og utmark
Drive gård
Folkene på gården
Vokse opp på gård
Dyrke poteter på en liten gård
Der i gården
I det huset
På den plassen
Hos den personen
Der i gården er alt som før
Gård og grunn
gård med bygninger og dyrkningsjord
Gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
Alt en eier
Spille seg fra gård og grunn
Tape både gård og grunn
Til gårds
Til gård
Gjestene kom til gårds
Velkommen til gårds!
Som etterledd i:
bondegård, bondegard, fjellgård, fjellgard, odelsgård, odelsgard, prestegård, prestegard
Inngjerdet jordstykke (til dyrking); hage
Som etterledd i:
hønsegård, hønsegard, kirkegård, kirkegard, vingård, vingard
åpen plass ved eller mellom hus; gårdsplass
Gå ut i gården og lek
Som etterledd i ord som:
bakgård, bakgard, luftegård, luftegard, skolegård, skolegard
Større bolighus eller forretningsbygg (i en by)
Det ligger ni gårder i denne gata
gårdbruker, gardbruker
SUBSTANTIV
Person som eier og driver en gård; bonde
gårdeier, gardeier
SUBSTANTIV
Av gård
Person som eier en gård
Gårdeiere som må selge slektsgården
Person som eier en bygård
Gårdeieren satte opp husleia
nynorskordboka
går
SUBSTANTIV
Norr. í gær, í gjár
gåre
SUBSTANTIV
Jamfør islandsk gára, gári; truleg samanheng med gard
Ring, stripe eller bølgje i vatn på grunn av vind eller båt
Gårer på vatnet
årring på tre
gårdag, gårsdag
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: dagen i går
Gårdagen var hard