wordify
bokmålsordboka
gynge
SUBSTANTIV
Av gynge
huske, disse
gynge
VERB
Jamfør gammelfrisisk gunga ‘gå’; beslektet med gang
Pendle fram og tilbake; huske, disse
Gynge seg
Gynge fram og tilbake
duve opp og ned; vogge, vugge; svaie
Gynge opp og ned på vannet
Brua gynget under oss
På gyngende grunn
I en usikker situasjon eller tilstand
økonomien er på gyngende grunn
gyngehest
SUBSTANTIV
Figur av hest med meier til å gynge på
gyngestol
SUBSTANTIV
Stol med buede meier
nynorskordboka
gynge
SUBSTANTIV
Av gynge
disse, huske
Setje opp gynge til ungane
gynge
VERB
Jamfør gammalfrisisk gunga ‘gå’; samanheng med gang
Pendle att og fram; disse, huske
Gynge seg i ein stol
Gynge seg i ei disse
Gynge att og fram
duve opp og ned; vogge, rugge
Båten gyngar på vatnet
Båten gyngar opp og ned
Brua gynga under oss
Myra gynga under oss
På gyngande grunn
I ein usikker situasjon eller tilstand
Leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
gyngehest
SUBSTANTIV
Figur av hest med meiar til å sitje og gynge på
gyngestol
SUBSTANTIV
Stol med bogne meiar