wordify
bokmålsordboka
grus
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med grut og gryn
Masse av småstein eller knuste korn fra større steiner (med en kornstørrelse mellom 2 og 60 mm); naturlig blanding av sand og småstein
Legge grus på veien
Strø grus på isen
I grus
I en tilstand av ødeleggelse
I ruiner
Byens sentrum ble lagt i grus
Sykehus og skoler er bombet i grus
Turistnæringen er lagt i grus
En tilværelse som har falt i grus
grusbakke
SUBSTANTIV
Bakke med grus
grusbane
SUBSTANTIV
Idrettsbane med grusdekke
grusdekke
SUBSTANTIV
dekke av grus
Veier med grusdekke
En fotballbane med grusdekke
nynorskordboka
grus
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; samanheng med grut og gryn
Masse av småstein eller knuste korn frå større steinar (med kornstorleik mellom 2 og 60 mm); naturleg blanding av sand og småstein
Leggje grus på vegen
Fotballkampen går på grus
I grus
I ein tilstand av øydelegging
I ruinar
Mange hus vart lagt i grus
Heile kyrkja fall i grus
Livet deira er lagt i grus
grus
ADJEKTIV
Samanheng med gruseleg og grøsse
gild, framifrå, storveges, grom
Gruse greier
rikeleg, flus
Det er grust med mat
grusbane
SUBSTANTIV
Idrettsbane med grusdekke
grusbotn
SUBSTANTIV
Botn med naturleg grus i elv eller sjø