wordify
bokmålsordboka
gru
SUBSTANTIV
Av grue
redsel, uhygge
Hun skriker så det er en gru
Tenke med gru på hjemturen
Skrekk og gru
grubler
SUBSTANTIV
Person som grubler (mye)
grubleri
SUBSTANTIV
spekulasjon, refleksjon
Synke ned i grublerier
Fortape seg i grublerier
anfektelse
Religiøse grublerier
grue
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; samme opprinnelse som gruve; beslektet med grav
åpent ildsted
nynorskordboka
gru
SUBSTANTIV
Av grue
redsel, redsle, otte; noko fælt, uhyggje
Tenkje med gru på heimturen
Ho skrik så det er ei gru
grudd
SUBSTANTIV
Samanheng med grut
grut, grugg
grubbe
SUBSTANTIV
Samanheng med grop
søkk, grop; hole
Ei grubbe i marka, i berget
grublar
SUBSTANTIV
gruvlar