wordify
bokmålsordboka
redsel
SUBSTANTIV
Norrønt hræzla; av redd
skrekk, gru
Bli stiv av redsel
Jeg har en sann redsel for eksamener
Redselsfull hending
Krigens redsler
redselstid
SUBSTANTIV
Tid fylt av redselsfulle hendinger
redselsfull
ADJEKTIV
uhyggelig, reddsom
En redselsfull opplevelse
Den hatten var redselsfull
redselslagen
ADJEKTIV
Ute av seg av redsel
nynorskordboka
redsel, redsle
SUBSTANTIV
Norrønt hræðsla, hræzla; av redd
otte, skrekk, frykt
Bli stiv av redsel
Fælsleg, grufull hending
Redslene i krigen
redselsscene, redselssene, redslescene, redslesene
SUBSTANTIV
Grufull scene (2–3), hending eller liknande
Uhyggjelege redselscener på tv-skjermen
redselsstyre, redslestyre
SUBSTANTIV
terrorstyre