bokmålsordboka
grav
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som gravis
grav
SUBSTANTIV
Av grave
Graving
Liten åker med rotvekster
Smerte, uro, engstelse
grav
SUBSTANTIV
Norrønt grǫf; beslektet med grave
Sted der en død person er gravlagt
Følge noen til graven
Senke en kiste i graven
Legge noen i graven
Sette blomster på graven
Moren ligger i graven
Hemmeligheten fulgte henne i graven
Den som graver en grav for andre, faller selv i den
Den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
Fra vogge til grav
Hele livet
Få en våt grav
Drukne
Grave sin egen grav
Selv være årsak til mislykkethet
Gå i graven
Hinsides graven
I tilværelsen etter døden
Sende i graven
Være årsak til at noen dør
Snu seg i graven
Om avdød person: være misfornøyd og protestere
Våre forfedre vil snu seg i graven hvis de får vite dette
Stille som i graven
Svært stille
Stå med det ene beinet i graven
Være døden nær
Stå på kanten av graven
Være like ved å dø
Taus som graven
Helt taus
Som etterledd i ord som:
Utgravd rom til å fange dyr i
grav
ADVERB
nynorskordboka
grav
SUBSTANTIV
Same opphav som gravis
grav
SUBSTANTIV
Av grave
Det å grave
Noko(n) som grev
Noko som er utgrave
grav
SUBSTANTIV
Norrønt grǫf; samanheng med grave
Stad der ein død person er gravlagd
Følgje nokon til grava
Senke kista i grava
Bli lagd i grava
Pynte grava
Faren ligg i grava
Finne graver frå vikingtida
Ho tok med seg løyndomen i grava
Den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
Den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
Frå vogga til grava
Heile livet
Få ei våt grav
Drukne
Grave si eiga grav
Sjølv vere årsak til at ein mislykkast
Gå i grava
Døy
Sende i grava
Valde at nokon døyr
Snu seg i grava
Om avliden person: vere misnøgd og protestere
Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
Stille som i grava
Svært stille
Stå med eitt bein i grava
Vere døden nær
Stå på kanten av grava
Vere like ved å døy
Taus som grava
Heilt taus
Som etterledd i ord som:
Utgrave hol til å fange dyr i
grav
ADVERB