wordify
bokmålsordboka
uhygge
SUBSTANTIV
(stemning eller følelse skapt av) noe nifst, makabert eller (av) uvennskap
Drapet skapte uhygge i bygda
Krangel og uhygge mellom ektefellene
uhyggefølelse
SUBSTANTIV
uhyggekjensle, uhyggeskjensle
SUBSTANTIV
Kjensle av uhygge
nynorskordboka
uhygge
SUBSTANTIV
Uhygge
Kjenne, skape uhygge
uhygge, uhyggje
SUBSTANTIV
(stemning eller kjensle skapt av) noko nifst, skremmeleg, makabert
Epidemien skaper uhygge i strøket
Kjenne uhyggja frå gjelet
(stemning eller kjensle skapt av) noko utriveleg, noko leitt
Det blir berre uhygge av denne krangelen
uhyggekjensle, uhyggjekjensle
SUBSTANTIV
uhyggestemning, uhyggjestemning
SUBSTANTIV