bokmålsordboka
gripende
ADJEKTIV
Som gjør sterkt inntrykk; betagende, fengslende, rørende
En gripende film
Et gripende vitnesbyrd
Et gripende øyeblikk
nynorskordboka
gripen
ADJEKTIV
Av gripe
Prega av kjenslemessige inntrykk; rørt, teken
Han er gripen og opprømt
grip
SUBSTANTIV
Norrønt gripr
Verdfull ting, gild eignelut, klenodium; jamfør dyrgrip
grip
SUBSTANTIV
Av gripe
Fylle gripen
gripe
VERB
Norr. grípa
Ta tak i; trive
Gripe øksa med hendene
Gripe nokon i kragen
Gripe ballen i lufta
Gripe tak i noko
Gripe om noko
Gripe an
Ta fatt på
Gjere
No veit vi korleis vi skal gripe dette an
Gripe etter
Strekkje seg etter
Gripe etter mobilen
Kome med; nemne
Gripe etter høvelege orsakingar
Gripe inn
Gå imellom
Ta affære
Dei vågar ikkje å gripe inn
Han greip inn og fekk stoppa slåstkampen
Gripe inn i kvarandre
Passe inn i kvarandre
Tannhjula grip inn i kvarandre
Ha samanheng med kvarandre
Dei to debattane grip inn i kvarandre
Gripe om seg
Breie seg
Auke i omfang
Finanskrisa greip om seg
Gripe seg i noko
Brått bli klar over at ein er eller gjer noko
Han greip seg i å vere fæl mot dei
Gripe til
Ta i bruk
Ty til
Gripe til våpen
Gripe ut av lufta
Påstå noko ein ikkje har grunnlag for
Argumentet er ikkje gripe ut av lufta
Gripe tjuven på fersk gjerning
Gripe nokon i fusk
I overført tyding: gjere bruk av
Gripe sjansen
Gjere sterkt inntrykk på; røre, fengsle, skake opp; jf gripande og gripen
Filmen greip meg
Vere sterkt gripen av noko