wordify
bokmålsordboka
griper
SUBSTANTIV
Redskap eller maskindel som griper
griperedskap
SUBSTANTIV
gripeorgan
Teknisk redskap til å gripe med; griper
griperefleks
SUBSTANTIV
refleks hos spedbarn når noen berører undersiden av hånden på det
gripe
VERB
Norr. grípa
Ta tak i; trive
Gripe øksa
Gripe tak i noe
Gutten grep ballen
Han grep om håndleddet hennes
Gripe an
Ta fatt på
Gjøre
Hvordan skulle de gripe dette an?
Gripe etter
Strekke seg etter
Hun grep etter en blyant
Komme med; nevne
Han griper etter den første og beste unnskyldningen etter tapet
Gripe inn
Gå imellom
Ta affære
Vi måtte gripe inn og skille partene
Hun grep inn og fikk stoppet den nye ordningen
Gripe inn i hverandre
Passe inn i hverandre
Tannhjulene griper inn i hverandre
Ha sammenheng med hverandre
Historiene griper inn i hverandre
Gripe om seg
Spre seg
øke i omfang
Brannen grep om seg
Gripe seg i noe
Brått bli klar over at en er eller gjør noe
Han griper seg i å lytte
Hun skulle til å si noe, men grep seg i det
Gripe til
Ta i bruk
Ty til
Gripe til vold
Gripe ut av lufta
Påstå noe en ikke har grunnlag for
Påstanden var ikke grepet ut av lufta
I overført betydning: benytte seg av
Gripe sjansen
Gripe mulighetene som dukker opp
fakke
Grip tyven!
Gripe noen på fersk gjerning
Gjøre sterkt inntrykk på; bevege, fengsle; jf grepet og grepen
Appellen grep forsamlingen
Være sterkt grepet av noe
nynorskordboka
gripar
SUBSTANTIV
Reiskap eller maskindel brukt til å gripe med
grip
SUBSTANTIV
Norrønt gripr
Verdfull ting, gild eignelut, klenodium; jamfør dyrgrip
grip
SUBSTANTIV
Av gripe
gaupn, klype
Fylle gripen
Gripar