wordify
bokmålsordboka
refleks
SUBSTANTIV
Fra latin; se reflektere
Tilbakekastet lys, gjenskinn
I overført betydning: virkning, følge
Oppstå som en refleks av noe
Gjenstand som reflekterer lys
Bruk refleks i høstmørket!
Uvilkårlig bevegelse eller kjertelsekresjon framkalt gjennom en sansepåvirkning
refleksbevegelse
SUBSTANTIV
Refleks
refleksbrikke
SUBSTANTIV
Lysreflekterende brikke til bruk for fotgjengere i mørke
refleksiv
SUBSTANTIV
Av refleksiv
Refleksivt verb eller pronomen
nynorskordboka
refleks
SUBSTANTIV
Frå latin av reflektere
Tilbakekasta lys, atterskin; (veik) avspegling; i overført tyding: verknad, følgje
Bli blenda av refleksen
Konkursen er ein refleks av den økonomiske krisa
Ting som reflekterer lys (til dømes på køyretøy, fotgjengar)
Bruk refleks i haustmørkeret!
Ufrivillig og umedviten reaksjon i form av rørsle eller kjertelsekresjon, utløyst gjennom nervesystemet av ein sansepåverknad
Vilkårsrefleks
Suging hos nyfødde er ein medfødd refleks
refleksband
SUBSTANTIV
Jamfør refleksbrikke
Sy refleksband på kleda
refleksbrikke
SUBSTANTIV
Lysreflekterande brikke (til bruk for fotgjengar i mørkeret)
refleksiv
SUBSTANTIV
Av refleksiv
Refleksivt verb eller refleksivt pronomen