wordify
bokmålsordboka
gripebrett, gripbrett
SUBSTANTIV
brett oppå halsen på visse strengeinstrumenter (under strengene)
griperefleks
SUBSTANTIV
refleks hos spedbarn når noen berører undersiden av hånden på det
gripefot
SUBSTANTIV
Lem hos visse dyr som brukes til griperedskap
gripeevne
SUBSTANTIV
Evne til å få feste
Vinterdekk med god gripeevne
nynorskordboka
grip
SUBSTANTIV
Norrønt gripr
Verdfull ting, gild eignelut, klenodium; jamfør dyrgrip
grip
SUBSTANTIV
Av gripe
gaupn, klype
Fylle gripen
gripar
gripebrett
SUBSTANTIV
brett oppå halsen på visse strengeinstrument (under strengene)
gripeevne
SUBSTANTIV
Evne til å få feste
Bildekk med god gripeevne