wordify
bokmålsordboka
gange
SUBSTANTIV
Det å gå; måte å gå på; ganglag
Ha en spenstig gange
Etter to timers gange
Kjenne lusa på gangen
Vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt
Kjenne igjen en viss type
Han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
gange
VERB
multiplisere
Gange sju med åtte
ganger
SUBSTANTIV
Norrønt gangari
Eldre betegnelse for ridehest
gangetabell
SUBSTANTIV
multiplikasjonstabell
Pugge gangetabellen
nynorskordboka
gonge
SUBSTANTIV
Norrønt ganga; samanheng med gå og gang
Det å gå på føtene; måte å gå på; gang
Gå i sakte gonge
Ha lett gonge
Kjenne nokon på gonga
Ein times gonge herifrå
Kjenne lusa på gonga
Vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt
Kjenne att ein viss type
Ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
Vere på gonga
Skulle til å gå
Rørsle, funksjon, drift
Kome i gonge
Få noko i gonge
I full gonge
stylte
Gå på gonger
gang, gjæring
Få gonge på ølet
gonge
VERB
Av gong
multiplisere
Gonge fem med seks
gangart, gongeart
SUBSTANTIV
Måte eit dyr, særleg hest, går eller spring på
Hingsten slo over i feil gangart
Måte eit menneske går på; ganglag
gangbane, gongebane
SUBSTANTIV
Del av veg som er reservert fotgjengarar