wordify
bokmålsordboka
stylte
SUBSTANTIV
Beslektet med stiltre egentlig ‘noe stivt, stang’
Stang med fottrinn et stykke oppå
Gå på stylter
stylte, styltre
VERB
Gå (som) på stylter
Stylte på tynne bein
I presens partisipp:
Komme styltende
Stylte seg opp
Tale affektert, jamfør oppstyltet
stylte seg opp
Tale affektert, jamfør oppstyltet; Se: stylte
nynorskordboka
stylte
SUBSTANTIV
Samanheng med stiltre
Stong med fotsteg eit stykke oppå
Gå på stylter
stylte
VERB
Gå (som) på stylter
Stylte i veg på høghæla sko
Stylte seg opp
Tale tilgjort
stylte seg opp
Tale tilgjort; Sjå: stylte