wordify
bokmålsordboka
gape
VERB
Norr. gapa
åpne munnen; ha munnen vidåpen
Gap opp!
Gape kjeven av ledd
Barnet gaper høyt når det får grøt
Gape over
Ta inn i munnen
Gape over skjeen
Prøve å overkomme
Gape over for mye
Stirre dumt eller forundret (med åpen munn); måpe
Han ble sittende og gape
Rope, skråle
Gå rundt og gape og kjefte
Fylliker som gapte og sang
Være vidåpen; sprike
Hullet gapte imot henne
Brukt som adj
Et gapende sår
Et gapende hull i taket
Etterlate seg en gapende tomhet
gaperi
SUBSTANTIV
Flåsete snakk eller oppførsel; narrestrek
gapestokk
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: strafferedskap der en lovbryter ble utstilt offentlig til spott og spe
I overført betydning: situasjon eller fenomen som gjør noen til gjenstand for hån og forakt
Havne i gapestokken
Sette noen i gapestokken
Bli offer for den digitale gapestokken
Sosiale medier brukes som offentlig gapestokk
gapestrek
SUBSTANTIV
narrestrek; skøyerstrek
nynorskordboka
glope
SUBSTANTIV
Samanheng med glop
glop, gap, glip
Ei glope i skylaget
glope
VERB
glipe, gape
Døra gloper
glopen
ADJEKTIV
Som gloper, som har glop; open
Skylaget er glope
Glopen munn
glupsk
framfus
glupe
VERB
gløype, sluke; glefse, bite, nappe
Glupe i seg maten
Glupe etter noko(n)
Glupe på
Gjere åtak på (nokon)