wordify
bokmålsordboka
glipp
SUBSTANTIV
Av glippe
Bare i uttrykket
Du vet ikke hva du går glipp av
Gå glipp av det beste
Gå glipp av
Ikke oppnå, ikke få med seg, miste
glipp, glepp
SUBSTANTIV
Det å glippe en enkelt gang
Feil som skyldes manglende kontroll eller oversikt
Navnene ble offentliggjort ved en glipp
glippe, gleppe
VERB
Lavtysk, nederlandsk, frisisk glippen, jamfør norrønt glepja ‘få til å slå feil, forlokke, forføre’
gli, glide; ikke sitte, ikke holde
Det glapp ut av henne (hun kom til å si det)
Fisken glapp ut av hendene mine
Taket glapp
Skiene glipper
Mislykkes, slå feil, klikke
Det glapp for henne
Forsøket glapp
glippe
VERB
Beslektet med glippe
blinke, blunke
Glippe med øynene
Om øyne: stadig åpne og lukke seg
nynorskordboka
glipp
SUBSTANTIV
Same opphav som glepp
glepp, glipp
SUBSTANTIV
Mistak (særleg på grunn av dårleg kontroll eller konsentrasjon)
Gjere ein glepp
Feilen var ein glepp
Gå til glepp(s) (mislykkast)