wordify
bokmålsordboka
skinn
SUBSTANTIV
Av skinne
lysskjær, glans
Skinnet fra en lampe
Måneskinn, solskinn
Utseende, ytre (vesen)
Gi noe et skinn av rettferdighet
Bevare skinnet
Skinnet bedrar
skinn
SUBSTANTIV
Norrønt skinn
Dyrehud (med eller uten hår)
Hansker av ekte skinn
En kåpe av minkskinn
Reveskinn, saueskinn
Menneskehud
Våge skinnet
Ha det svært travelt
Løpe som et pisket skinn
Bli våt til skinnet
I sinn og skinn
Tvers igjennom
Skinn og bein
Helt utmagret
Gå ut av sitt gode skinn
Miste beherskelsen
Redde skinnet
Berge seg, gå klar
Holde seg i skinnet
Beherske seg
Hud, hinne på frukt, bær og lignende
person, menneske
Et pokkers skinn
Det gamle skinnet
skinnbevis
SUBSTANTIV
Bevis som bare tilsynelatende beviser noe
skinnbind
SUBSTANTIV
bokbind i skinn
nynorskordboka
gisle
VERB
blenkje, blenke