bokmålsordboka
gilde
SUBSTANTIV
Norr. gildi ‘betaling’; av gild
Om e forhold: sammenslutning av folk med felles interesser; laug
Holde gilde
Betale gildet
Ta kostnaden for begivenheten, tiltaket
Det norske folket må på sikt betale gildet
gildebror
SUBSTANTIV
Medlem av gilde
gildehall
SUBSTANTIV
Jamfør hall
Møtehall, festsal
gildelag
SUBSTANTIV
nynorskordboka
gil
SUBSTANTIV
Samanheng med geisle og gidd
Lys flekk i skylaget nær sola; gidd
Gil føre sola varslar uvêr
gil
SUBSTANTIV
Norrønt gil- i samansetningar
øl som står til gjæring
Kar, kum der øl står i gjæring; gilså, gangkjer
gildelag
SUBSTANTIV
gilde
SUBSTANTIV
Norrønt gildi ‘betaling’; av gild
Om eldre forhold: samskipnad av folk med sams interesser; laug
Gjestebod, festleg lag, fest
Halde gilde
Betale gildet
Koste leiken, betale hendinga, tiltaket
Kommunen slepp å betale gildet åleine