wordify
bokmålsordboka
gidde
VERB
Jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’
Særlig brukt i nektende setninger: ville umake seg til; orke
Jeg gidder ikke
At du gidder!
Gadd vite
Skulle gjerne vite
Jeg gadd vite hvem som er uenig i det
nynorskordboka
gidden
ADJEKTIV
Samanheng med gidd
gidd, skjelven
gidd
SUBSTANTIV
Samanheng med geisle og gil
Lys flekk i skylaget nær sola; gil, gisl
gidder, gidn
Skjelving
Skjelven person
gidde
VERB
Jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’; same opphav som gjete
Vilje umake seg til; idast, orke
Eg gidd ikkje gjere det
Eg gidd ikkje å gjere det
At du gidd!