wordify
bokmålsordboka
gidde
VERB
Jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’
Særlig brukt i nektende setninger: ville umake seg til; orke
Jeg gidder ikke
At du gidder!
Gadd vite
Skulle gjerne vite
Jeg gadd vite hvem som er uenig i det
nynorskordboka
gidder
SUBSTANTIV
Dirring i lufta, særleg i fuktig luft over varm jordflate