wordify
bokmålsordboka
skjelven
ADJEKTIV
Som skjelver
Være skjelven på hendene, i stemmen
Bli skjelven (bli urolig, redd)
skjelv
SUBSTANTIV
Av skjelve
(det å skjelve på grunn av) sterk indre uro eller spenning
Få skjelven i seg
Få den store skjelven
Bli virkelig redd
Skjelving, vibrering
Snakke rolig uten skjelv i stemmen
skjelve
VERB
Norrønt skjalfa
riste, dirre, skake
Skjelve i stemmen
Fryse så en skjelver
Skjelve på hendene
Skjelve som et ospeløv
nynorskordboka
skjelven
ADJEKTIV
Som skjelv
Vere skjelven i røysta, på hendene
Bli skjelven (bli redd, uroleg)
skjelv
SUBSTANTIV
(det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
Få skjelven i seg
Få den store skjelven
Bli verkeleg redd
skjelv
SUBSTANTIV
Av skjelve
Det å skjelve; bivring, skaking
Jordskjelv
Det gjekk ein skjelv gjennom båten da han grunnstøytte
vibrering
Tale utan skjelv i røysta