wordify
bokmålsordboka
geipe
VERB
Norrønt geipa ‘prate, slarve’
Furte, gråte
Gjøre grimaser for å uttrykke hån, forakt, herming
Geipe etter en
Geipe til noe
geipete, geipet
ADJEKTIV
Som liker å geipe; flåsete
nynorskordboka
geipe
SUBSTANTIV
geip
geipe
VERB
Norr. geipa ‘slarve’; smh med gipe og gine
Gjere grimasar, vri på munnen (av misnøye, motvilje, vanvyrdnad, hån, gjøn)
Geipe til nokon
Skulle til å gråte; gråte, sutre
Kva geiper du for?
skravle
geipete
ADJEKTIV
geipen; flåsete
geipen
ADJEKTIV
Som geiper (mykje)