bokmålsordboka
geip
SUBSTANTIV
Av geipe
geipete person
geip
SUBSTANTIV
Det å geipe; sur mine
Sette opp en geip
Dra på geipen
Henge med geipen
Være sur eller skulle til å gråte
nynorskordboka
geipen
ADJEKTIV
Som geiper (mykje)
geip
SUBSTANTIV
Av geipe
Det å geipe; sur mine; neddregen underleppe; grin
Gjere ein geip
Hengje med geipen
Vere sur eller skulle til å gråte
Person som geiper (mykje); gap