wordify
bokmålsordboka
grin
SUBSTANTIV
Av grine
Ansiktstrekning, geip, grimase
Sur kritikk; murring
Ironisk kritikk; spott
Det danske grin
grind
SUBSTANTIV
Norr. grind
Stengsel for åpning i gjerde
Lukke grinda
Grinda stod åpen
Karm eller ramme til å plassere noe eller noen i
Barnet sitter i grinda og leker med en dokke
De tok skiene og stavene ned fra grinda på biltaket
Som etterledd i ord som:
lekegrind, leikegrind, takgrind
reisverk
grindhval, grindkval
SUBSTANTIV
Fra færøysk
Svart tannhval av delfinfamilien med hvitt strupeparti og en gråhvit stripe langs buken; Globicephala melas
nynorskordboka
grin
SUBSTANTIV
Av grine
Grinete person
Grin geip
Grin kritikk
grin
SUBSTANTIV
geip, grimase
Setje opp eit stygt grin
Sur kritikk; murring
Gjønande kritikk; ironisk spott
Det danske grin
grind
SUBSTANTIV
Norrønt grind
Stengsle for opning i gjerde
Late att grinda
I fleirtal: innhegning, inngjerding
Flytte grindene
Karm eller ramme til å plassere noko eller nokon i
Lesse høy opp i grinda
Ho sette barnet ned i grinda
Som etterledd i ord som:
leikegrind, takgrind
reisverk
grindgjerde
SUBSTANTIV
Rekkje av samanbundne grinder brukt til inngjerding som kan flyttast