wordify
bokmålsordboka
kritikk
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra gresk kritike tekhne, ‘kunsten å bedømme’; jamfør kriterium
Nedsettende omtale; klander
Bli utsatt for kritikk
øve kritikk
Stå for kritikk
Komme med kritikk mot noen
Sur kritikk
Under enhver kritikk
Svært dårlig
Arbeidsbetingelsene er under enhver kritikk
Som etterledd i ord som:
selvkritikk, sjølkritikk
vurdering av kunst, litteratur, prestasjon og annet; anmeldelse
Få negativ kritikk
Teaterstykket fikk god kritikk
Kritikken var ikke nådig
Som etterledd i ord som:
litteraturkritikk
Vitenskapelig kildegransking
kritikkløs, kritikklaus
ADJEKTIV
Som mangler kritisk sans; ukritisk
En kritikkløs gjeng
Brukt som adverb:
Godta noe kritikkløst
Lite gjennomtenkt
En kritikkløs bruk av medikamenter
kritikkverdig
ADJEKTIV
Som fortjener kritikk
Det er avdekket en rekke kritikkverdige forhold ved bedriften
nynorskordboka
kritikk
SUBSTANTIV
Gj fr.; frå gr. , av kritike tekhne, ‘skilje, avgjere, dømme’; jamfør kriterium
Nedsetjande omtale; klander
Kome med kritikk
Sur kritikk
Under all kritikk
Svært dårleg
Saksbehandlinga er under all kritikk
Som etterledd i ord som:
sjølvkritikk
vurdering av kunst, litteratur, prestasjon og anna; melding
Få god kritikk
Som etterledd i ord som:
litteraturkritikk
Vitskapleg kjeldegransking
kritikklaus
ADJEKTIV
Som manglar kritisk sans; ukritisk
Han er kritikklaus til eige arbeid
Brukt som adverb:
Sluke påstandane kritikklaust
Lite gjennomtenkt
Eit kritikklaust framlegg
kritikksjuk
ADJEKTIV
Som har hang til å kritisere (for mykje)
kritikkverdig
ADJEKTIV
Som fortener kritikk