wordify
bokmålsordboka
gåre
SUBSTANTIV
Jamfør islandsk gára, gári; trolig beslektet med gård
Ring, stripe eller bølge i vann på grunn av vind eller båt
Det var mørke gårer på vannet
årring på tre
gåre
VERB
Lage bølger eller striper i; jamfør gåre
nynorskordboka
gare
SUBSTANTIV
Kvass stubb, pigg; taggete staur
Lang, ulenkeleg kar
gare
VERB
stikke, støyte
Gare seg
Skade seg på noko kvast
Tøye seg, strekkje hals; rise i vêret; stå og svaie
Stå og gare
gareleg
ADJEKTIV
Langhalsa; keik; ulenkeleg
gare seg
Skade seg på noko kvast