wordify
bokmålsordboka
gåre
SUBSTANTIV
Jamfør islandsk gára, gári; trolig beslektet med gård
Ring, stripe eller bølge i vann på grunn av vind eller båt
Det var mørke gårer på vannet
årring på tre
gåre
VERB
Lage bølger eller striper i; jamfør gåre
nynorskordboka
gåre
SUBSTANTIV
Jamfør islandsk gára, gári; truleg samanheng med gard
Ring, stripe eller bølgje i vatn på grunn av vind eller båt
Gårer på vatnet
årring på tre
gåre
VERB
Lage gåre (på)
Vinden gårar vatnet
gårete
ADJEKTIV
Som har (mange) gåre stripete, strimete, randete
Gårete sjø
Vere gårete i andletet av gråt
gare
SUBSTANTIV
Kvass stubb, pigg; taggete staur
Lang, ulenkeleg kar