bokmålsordboka
ganger
SUBSTANTIV
Norrønt gangari
Eldre betegnelse for ridehest
gang
SUBSTANTIV
Norrønt gangr; beslektet med
Det å gå på beina; gåing, gange; ganglag
Gang rundt juletreet
Han har sin daglige gang der i huset
Jeg kjenner henne på gangen
Som etterledd i ord som:
Rekke av faser i en prosess eller utvikling
Saken går sin gang
La noe gå sin skjeve gang
Alt går sin vante gang
Kjenne gangen i noe
Som etterledd i ord som:
Ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus; langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom); entré, korridor
Læreren sendte eleven på gangen
Smal passasje eller vei
Som etterledd i ord som:
Tunnel, kanal, løp
En underjordisk gang
Grave ganger i jorda
Som etterledd i ord som:
Enkelt tilfelle da noe skjer
én om gangen
Nå har jeg sagt det én gang for alle
Hvor mange ganger må jeg si det?
Tenke seg om to ganger
Denne gangen husket jeg det
For første gang
Ta en spiseskje tre ganger daglig
En gang kommer du til å forstå det
Det var en gang en konge
Brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse eller mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Et mange ganger større beløp
Omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor
To ganger to er fire
Gå all kjødets gang
Bli tilintetgjort
I gang
I bevegelse, i fart
I virksomhet, i drift
I gjenge
Toget er i gang
Sette noe i gang
Gå i gang med arbeidet
Være i full gang med noe
Gå noen/noe en høy gang
Kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
Hun går sine forgjengere en høy gang
En vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
På én gang
Samtidig
På gang
I emning
Noe var på gang
Om gangen
Så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
Ta én om gangen
Med én gang
Straks
Gang på gang
Stadig
For én gangs skyld
Bare denne ene gangen
En gang imellom
Av og til
Hun kom på besøk en gang imellom
én gang for alle
Slik at en ikke behøver å gjenta det
Nå har jeg sagt det én gang for alle
gange
SUBSTANTIV
Det å gå; måte å gå på; ganglag
Ha en spenstig gange
Etter to timers gange
Kjenne lusa på gangen
Vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt
Kjenne igjen en viss type
Han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
gange
VERB
Gange sju med åtte
nynorskordboka
gong
SUBSTANTIV
Av ; same opphav som gang
Einskilt tilfelle da noko hender
Det var ein gong ein konge
Ein gong i neste månad
Det hende mange gonger at …
Ein sjeldan gong
Enda ein gong
Ein gong til
Mang ein gong
Nokre gonger
Kvar einaste gong
Dei treftest einkvan gongen
Denne gongen var det ho som vann
Førre gongen tapte ho
Neste gong går det betre
Det er siste gongen eg gjer det
Eg var der for første gong
éin gong for alle
Slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
Ein gong imellom
Av og til, stundom
Dei reiste bort ein gong imellom
Ender og gong
Somme tider
Stundom
For éin gongs skyld
Berre denne eine gongen
Gong og annan
Somme tider
Stundom
Gong på gong
Stadig vekk
Med éin gong
Straks
Om gongen
Så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
Kome to og to om gongen
Vere vald for fire år om gongen
På éin gong
Samstundes
Brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Noreg er åtte gonger større enn Danmark
Vi fiska tre gonger så mykje som dei
Tre gonger tre er ni
Ein gong med øl
gonge
SUBSTANTIV
Norrønt ganga; samanheng med og gang
Det å gå på føtene; måte å gå på; gang
Gå i sakte gonge
Ha lett gonge
Kjenne nokon på gonga
Ein times gonge herifrå
Kjenne lusa på gonga
Vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt
Kjenne att ein viss type
Ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
Vere på gonga
Skulle til å gå
Rørsle, funksjon, drift
Kome i gonge
Få noko i gonge
I full gonge
Gå på gonger
Få gonge på ølet