bokmålsordboka
føler
SUBSTANTIV
Av føle
Utvekst med sanseorgan på hodet hos mange virvelløse dyr og enkelte fisker; jamfør følehorn
Instrument som registrerer ytre påvirkning; sensor
Noen trafikklys styres av følere i bakken
Forsiktig framstøt for å sondere forholdene; prøveballong
Fotballaget har lenge hatt følere ute for den nye spilleren
føleri
SUBSTANTIV
(overdreven) følsomhet; sentimentalitet
En framføring uten føleri
Boken er full av halvhjertet føleri
føle
VERB
Fra lavtysk
Undersøke ved berøring; kjenne
Føle varsomt over såret
Til å ta og føle på
Håndgripelig, konkret
Tydelig, opplagt
Skuffelsen var til å ta og føle på etter tapet
Føle seg fram
Prøve seg fram
Famle seg framover
Merke med sansene; kjenne (på), sanse
Solstrålene føles varme og gode mot huden
Føle smerte
Føle seg syk
Føle på kroppen
Oppleve direkte, i praksis
Merke i sinnet; oppleve i sitt indre
Føle seg snytt
Føle seg ensom
Hvordan føles det å ha blitt pappa?
Føle et visst ansvar
Jeg føler på meg at det kommer til å hende noe
Føle med
Ha medfølelse med (noen)
Føle for
Ha lyst til
nynorskordboka
føleri
SUBSTANTIV
(overdriven) følsemd; sentimentalitet
Eit enkelt dikt utan føleri
Her snakkar vi om matematiske fakta og ikkje noko føleri
føle
VERB
Frå lågtysk
Granske ved å ta på; kjenne
Føle med fingrane på tøyet
Til å ta og føle på
Handgripeleg, konkret
Tydeleg, opplagd
Spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Føle seg fram
Prøve seg fram
Trivle seg framover
Merke med sansane; kjenne (på), sanse
Føle svolt
Føle fysisk ubehag
Føle seg sjuk
Føle nauda på kroppen
Føle på kroppen
Oppleve direkte, i praksis
Merke i hugen; kjenne i sitt indre
Føle på seg at det blir regn
Føle sorg og sakn
Føle ansvar
Føle seg glad
Det kan følast urettferdig
Føle med
Ha medkjensle med (nokon)
Føle for
Ha lyst til