bokmålsordboka
føler
SUBSTANTIV
Av føle
Utvekst med sanseorgan på hodet hos mange virvelløse dyr og enkelte fisker; jamfør følehorn
Instrument som registrerer ytre påvirkning; sensor
Noen trafikklys styres av følere i bakken
Forsiktig framstøt for å sondere forholdene; prøveballong
Fotballaget har lenge hatt følere ute for den nye spilleren
føleri
SUBSTANTIV
(overdreven) følsomhet; sentimentalitet
En framføring uten føleri
Boken er full av halvhjertet føleri
føle
VERB
Fra lavtysk
Undersøke ved berøring; kjenne
Føle varsomt over såret
Til å ta og føle på
Håndgripelig, konkret
Tydelig, opplagt
Skuffelsen var til å ta og føle på etter tapet
Føle seg fram
Prøve seg fram
Famle seg framover
Merke med sansene; kjenne (på), sanse
Solstrålene føles varme og gode mot huden
Føle smerte
Føle seg syk
Føle på kroppen
Oppleve direkte, i praksis
Merke i sinnet; oppleve i sitt indre
Føle seg snytt
Føle seg ensom
Hvordan føles det å ha blitt pappa?
Føle et visst ansvar
Jeg føler på meg at det kommer til å hende noe
Føle med
Ha medfølelse med (noen)
Føle for
Ha lyst til
nynorskordboka
følar
SUBSTANTIV
Av føle
Utvekst med sanseorgan på hovudet hos mange virvellause dyr og enkelte fiskar; jamfør følehorn
Instrument som registrerer ytre påverknad; sensor
Det er installert ein følar i bassenget som registrerer mengda med klor i vatnet
Varsam framstøyt for å sondere tilhøva; prøveballong
Ha følarar ute for eit mogleg politisk samarbeid
føle
VERB
Om hoppe: føde, få føl; fole
Merra har føla