wordify
bokmålsordboka
frister
SUBSTANTIV
Av friste
Person eller vesen som frister noen, særlig til noe galt eller dårlig
Den djevelske fristeren
frist
SUBSTANTIV
Norrønt frest nøytrum
Tidsrom som noe må gjøres i
Ha frist til 1. mai
Få en ukes frist
Fristen er for kort
Tidspunkt som noe må gjøres innen; deadline
Mandag er siste frist for innlevering
Sette en frist
friste, freste
VERB
Norrønt freista
Gjøre et forsøk på noe; forsøke, prøve
Friste lykken
friste
VERB
Norrønt freista
Gi eller forårsake lyst til noe; virke forlokkende; lokke
Du frister meg over evne
Jeg fristes til å ta hevn
Maten frister meg ikke
Sette på prøve; lokke til å synde; utfordre
Slangen fristet Eva
Jesus ble fristet i ørkenen
Friste skjebnen
nynorskordboka
freistar
SUBSTANTIV
Av freiste
Person eller vesen som prøver å lokke nokon, særleg til noko gale eller dårleg
Den djevelske freistaren
freiste
VERB
Norrønt freista
Gå i gang med noko i vona om å greie det
Du får freiste på nytt
Freiste å gjere noko
Freiste å få i stand noko
Prøve ut; ta i bruk
Freiste alle utvegar
Freiste noko nytt
Freiste lykka
Ut og freiste fisken
Freiste seg
Prøve seg
Freiste seg med fusk
Ho freista seg på fransk
Bli utsett for; få oppleve
Freiste mykje vondt i livet
Setje på prøve; lokke til synd; villeie
Djevelen freista Jesus
Verke tiltalande på; gje lyst til; lokke, eggje, påverke
Maten freistar meg ikkje
Freiste nokon med pengar
La seg freiste til å bli med
Eg er freista til å svare
Røyne hardt på; presse
Børa freista han hardt