wordify
bokmålsordboka
utfordre
VERB
Etter tysk, lavtysk
Sterkt oppfordre, uteske, hisse
Utfordre en (til duell)
Utfordre skjebnen
Gjøre noe risikabelt
utfordrer
SUBSTANTIV
Person som utfordrer til duell, konkurranse eller lignende
utfordrende
ADJEKTIV
Som er ment å skape strid og diskusjon
Stille utfordrende spørsmål
Seksuelt eggende
Kle seg utfordrende
Krevende og interessant
En utfordrende oppgave
utfordre skjebnen
Gjøre noe vågalt, halsbrekkende; Se: skjebne
nynorskordboka
utfordre
VERB
Etter lågtysk, tysk
Oppmode sterkt (ofte: til å gjere det same som ein sjølv), by ut, eggje
Utfordre ein til duell, kamp
NN gjev 100 kr og utfordrar andre lærarar
utfordre lagnaden
Gjere noko vågalt; Sjå: lagnad