wordify
bokmålsordboka
forville
VERB
Fra lavtysk; av for- og vill
Føre på avveier, villede; forderve moralsk
Han forviller ungdommen
Forville seg
gå seg bort, fare vill; havne på feil sted
Elgen forvillet seg inn på golfbanen
Vi forvillet oss inn på bøttekottet
Hun forvillet seg inn i et ekteskap
Om dyr og planter: bli vill (etter å ha vært tam eller dyrket)
Plantene forviller seg fra hagene
forvillelse
SUBSTANTIV
Det å være forvillet eller villede; det å være forvirret eller forvirra
De levde i den forvillelse at de hadde rett
Tilgi meg min forvillelse og utroskap
forvillet
ADJEKTIV
forvirret, forvirra; som har gå seg bort
En forvillet idé
Han så på meg med et forvillet blikk
En gruppe forvillede turister
Om planter og dyr: som før har vært tamme eller dyrket, men som nå fins vilt i naturen
Blomsten fins forvillet mange steder i landet
Forvillede arter utgjør en trussel mot utsatte naturtyper
En forvillet norsk laksestamme
forville seg
gå seg bort, fare vill; havne på feil sted
Elgen forvillet seg inn på golfbanen
Vi forvillet oss inn på bøttekottet
Hun forvillet seg inn i et ekteskap
Om dyr og planter: bli vill (etter å ha vært tam eller dyrket)
Plantene forviller seg fra hagene
nynorskordboka
forville
VERB
Frå lågtysk; av for- og vill
Føre vill, villeie; forderve moralsk
Forville nokon
Forville hugen
Forville seg
gå seg bort, fare vill; hamne på feil stad
Sauen forvilla seg inn på eit kjøpesenter
Vi forvillar oss uti myrområde
Ho har forvilla seg inn i feil yrke
Om dyr og planter: bli villr å ha vore tam eller dyrka)
Krokusen har forvilla seg frå gamle hagar
forville seg
gå seg bort, fare vill; hamne på feil stad
Sauen forvilla seg inn på eit kjøpesenter
Vi forvillar oss uti myrområde
Ho har forvilla seg inn i feil yrke
Om dyr og planter: bli villr å ha vore tam eller dyrka)
Krokusen har forvilla seg frå gamle hagar