bokmålsordboka
vill-lede, villede, villeie, vill-leie
VERB
Føre på avveier, villspor
Villede folk med uriktige opplysninger
Villede forfølgerne
Som adjektiv i presens partisipp:
Gi villedende opplysninger
ville
VERB
Norrønt vilja
I betydning 1 selvstendig verb, i betydning 2–5 hjelpeverb
Kreve (med underforstått infinitiv)
ønske, ha lyst til
Verken kunne eller ville
Jeg både vil og ikke vil
Han vet ikke hva han vil
Folket vil frihet
En kan det en vil
Hun vil at du skal komme
At noen kan ville seg så vondt!
Hva vil du her?
Ville noen til livs
Ville av gårde, hjem, forbi, fram i verden
Med infinitiv: ønske, ha lyst til
Jeg vil ha mat
Jeg vil vite det
Jeg vil ikke ha deg annerledes
Hun vil alltid være best
Hva vil du gjøre nå?
Jeg vil i det lengste tro det
Om (fram)tid: komme til å
Det vil snart vise seg
De vil nok angre på det
I preteritum om tenkt tilfelle:
Det ville blitt slitsomt i lengden
Hva ville du (ha) gjort?
Hvis jeg hadde penger, ville jeg …
Det ville seg ikke slik
Med svekket betydning:
Det vil helst gå godt
Jeg vil anta at de kommer
Se si
Det vil si
nynorskordboka
vill-leie, villeie
VERB
Av leie
Føre på avvegar, avspore
Vill-leie forfølgjarane
Vill-leie folk med urette opplysningar, med vranglære