wordify
bokmålsordboka
forvirret, forvirra
ADJEKTIV
forfjamset, forfjamsa, desorientert
Han ser alltid litt forvirret ut
En gruppe forvirrede turister
Jeg kjenner meg litt forvirret
ugrei, rotete
En forvirret framstilling
forvirre
VERB
Fra lavtysk eller tysk ‘innvikle’; av for- og virre; beslektet med virvar
Gjøre forvirret eller forvirra; bringe ut av fatning
Hun lot seg ikke forvirre av alle detaljene
Rådene forvirrer mer enn de hjelper
Han ble forvirret bare ved tanken
nynorskordboka
forvirra
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av forvirre
forfjamsa, fortulla; usikker, desorientert
Dei var forvirra og usikre
Eg kjenner meg litt forvirra
rotete, ugrei
Ei forvirra framstilling
forvirrande
ADJEKTIV
Som forvirre
Forvirrande opplysningar
Alle tala verkar berre forvirrande
forvirre
VERB
Frå lågtysk eller tysk ‘vikle inn’; av for- og virre; samanheng med virvar
Gjere forvirra eller usikker; bringe ut av fatning
Dei nye reglane forvirrar bilistane
Eg vart forvirra av det som møtte meg
Det er best å ikkje la seg forvirre