bokmålsordboka
fornøyd, fornøgd
ADJEKTIV
Fra lavtysk; perfektum partisipp av fornøye; beslektet med nøye
Som finner omstendighetene tilfredsstillende; glad, tilfreds
Han blir aldri fornøyd
Blid og fornøyd
Si seg fornøyd med resultatet
Være fornøyd med lite
Fornøyde kunder
Som har fått nok; lei
Hun er fornøyd av hele greia
Han begynner å bli fornøyd nå
nynorskordboka
fornøgd
ADJEKTIV
Frå lågtysk; samanheng med nøye
Som likar stoda si godt; nøgd, tilfreds; glad
Vere fornøgd med maten
Fornøgd med tilhøvet
Blid og fornøgd
Seie seg fornøgd
Fornøgde kundar
Som har fått meir enn nok; overmett; lei
Eg er fornøgd av heile greia
Dei byrjar bli fornøgde no