wordify
bokmålsordboka
fornøye
VERB
Fra lavtysk ‘stille en tilfreds’
Skape glede og munterhet; glede, more
De fornøyer publikum med muntre viser
fornøyelse
SUBSTANTIV
Noe en blir glad og munter av; glede
En blandet fornøyelse
Ha fornøyelsen av noe
Det var nok ingen billig fornøyelse
Det skal være meg en sann fornøyelse
Med fornøyelse!
God fornøyelse!
Jeg gjør det ikke for min fornøyelses skyld
fornøyelsespark
SUBSTANTIV
Park med pariserhjul, berg-og-dal-bane, karuseller og lignende
fornøyelsestur
SUBSTANTIV
Utflukt eller reise som en gjør for fornøyelsens skyld; til forskjell fra forretningsreise og helsereise
Dette er ingen fornøyelsestur!
nynorskordboka
fornøyelse
SUBSTANTIV
Av bokmål fornøye
Noko ein blir glad og munter av; moro, hugnad, trivnad; underhalding
Ein blanda fornøyelse
God fornøyelse!
Ha fornøyelsen av noko
Ein dyr fornøyelse
Med fornøyelse!
Det er ein fornøyelse å sjå på
fornøyelsespark
SUBSTANTIV
Park med pariserhjul, berg-og-dal-bane, karusellar og liknande
fornøyelsestur
SUBSTANTIV
Utflukt som ein gjer for fornøyelsens skuld; til skilnad frå forretningsreise og forretningsreis
Dra på fornøyelsestur med vener
fornøyeleg
ADJEKTIV
Av bokmål fornøye
Som set ein i godt humør; morosam
Ein fornøyeleg unge
Fornøyelege historier